Hopp til innhold Hopp til søk Hopp til globalmeny

Kulturminner under dyrka mark

De skjulte kulturminnene er vanskeligere å finne enn kulturminner som er synlige på overflaten. Oftest dreier det seg om boplasser fra forskjellige tidsepoker.
Steinalderboplasser
Vi vet at steinalderboplassene lå i nær tilknytning til vann. I kystområdene lå de nær strandlinjen. På grunn av at landet har hevet seg etter siste istid, finner vi de eldste steinalderboplassene høyt i terrenget, mens de yngre ligger lavere. Det er så godt som aldri synlige spor på overflaten etter disse boplassene. Ulike topografiske trekk må derfor vurderes sammen med høydekoter som markerer gamle strandlinjer. Grovt sagt lå boplassene på relativt flate løsmasseområder med berg rundt som dannet ly for været. Ofte danner slike steder små lune viker ved en gammel sjøkant. Når et potensielt boplassområde på denne måten er blinket ut, må det graves små prøveruter (prøvestikk) for å bekrefte eller avkrefte vurderingen. Prøvestikk er små kikkhull som graves i bakken og den oppgravde massen gjennomgås nøye. Hvis det har vært en boplass på stedet blir det vanligvis funnet spor i form av slått steinmateriale, som regel flint. I den senere tid har vi benyttet gravemaskin i dyrkamark på Hitra for å påvise steinalderboplasser. Forsøket var svært vellykket og vi påviste små lokaliteter som vi tidligere ikke har kunnet påvise gjennom tradisjonell flateavdekking. Bildet under viser en leirplass hvor en eller flere personer har sittet en gang og varmet seg, og samtidig hakket seg steinredskaper av flint. De gule merkepinnene viser hvor det ble funnet flintavslag.

I innlandet ligger de fleste steinalderboplassene ved innsjøer og langs vassdrag, gjerne på utstikkende odder. Ettersom landhevingen ikke har hatt samme innvirkning i disse områdene, kan boplasser fra et langt tidsrom ligge på omtrent samme sted. Det står mer om steinalderboplasser i innlandet her.











Gårdsanlegg fra bronse- og jernalder
En annen type boplass er spor etter gårdsanlegg fra bronsealder og jernalder. I de siste åra har det blitt funnet mange slike anlegg i dyrket mark. I disse periodene besto gårdene av langhus der taket ble båret av stolper som ble gravd ned i jorda. Ved å fjerne matjordlaget med gravemaskin framstår avtrykkene etter stolpene, vanligvis som mørke tegninger mot den lysere undergrunnen som på bildet nedenfor. Spor etter ildsteder og kokegroper er også vanlige å finne på slike boplasser. Jernaldergårdene ligger typisk under dyrkamark, nær eksisterende gårdstun.

Dette bildet viser hvordan sporene ligger under dyrkamarka. De mørke rundingene er rester etter hvor stolpene har stått i et stolpehus, et såkalt langhus.





















Sommeren 2005 ble det i forbindelse med reguleringsplan for Humlehaugen, Ranheim, Trondheim kommune registrert en mengde stolpehull, kokegroper og faktisk rester etter der veggvollene har stått i huset slik bildet under viser. Det er svært sjelden at selve veggrøftene er intakte.




For å danne prognoser er det en rekke hjelpemidler arkeologene benytter seg av. Først og fremst er de topografiske forholdene avgjørende for om det kan finnes spor under dyrkamarka eller ikke. Etter det vi vet i dag ser det ut som at høydedrag, svake hellinger, endemorener og gamle elvemeler har vært foretrukket som  bosetningsområder i forhistorisk tid.

Felles for slike områder er at det er lettdrenerte løsmasser i grunnen. Ulikt dagens trøndere ser det ut til at man i tidligere tider ikke bodde på leire! Vi vet også at menneskene i forhistorisk tid gravla sine døde i nærheten av der man bodde. Det vil si at gård og grav var knyttet nært sammen. Denne kunnskapen er svært nyttig for oss i dag. Er det registrerte gravhauger i nærheten vil man ganske sikkert kunne påvise bosetningsspor. Imidlertid er svært mange gravhauger fjernet i forbindelse med 1900-tallets jordbruksmetoder. Derfor er det viktig å benytte seg av eldre litteratur som beskriver topografi og liknende. Gerhard Schönings reisebeskrivelser fra 1700-tallet er svært nyttig å ha for hånden i så henseende.

STFK\RUTNI
Sist oppdatert: 14.01.2008 14:35:51