Hopp til innhold Hopp til søk Hopp til globalmeny

Kort om fylkeskommunen

Fylkeskommunen supplerer kommuner og stat som forvaltningsmyndighet. Sør-Trøndelag fylkeskommune har omtrent 2.700 ansatte fordelt på 22 videregående skoler, 32 tannklinikker og sentraladministrasjonen. Fylkeskommunen er politisk styrt gjennom Fylkestinget og de utvalg det oppnevner. Fylkestinget er et folkevalgt organ som oppnevnes for fire år i gangen ved lokalvalg.

Fylkeskommunens oppgaver
Fylkeskommunen har fire ulike roller; tjenesteyter, forvaltningsorgan, regional utviklingsaktør og regionalt folkevalgt organ.

De viktigste arbeidsområdene til fylkeskommunen er: 
·  Regional utvikling
·  Tannhelse
·  Opplæring
·  Kultur
·  Næringsutvikling
·  Samferdsel

Arbeidsoppgavene fylkeskommunen har ville bli for krevende for kommunene å håndtere, og samtidig blitt for byråkratisk, detaljert og arbeidskrevende om de skulle bli styrt av Storting og Regjering. Mer konkrete fylkeskommunale arbeidsoppgaver innenfor de ulike arbeidsområdene kan for eksempel være:

Regional utvikling
Det er fylkeskommunen som prøver å få hele regionen til å arbeide sammen - mot felles mål. Det gjelder f.eks. hvordan transportene skal utvikles. Hvilke grep kan tas for å forbedre kollektivtrafikken og få bedre utnyttelse av veiene på tvers av kommune og fylkesgrenser? Sør-Trøndelag fylkeskommune har hatt innflytelse på hvordan gass og olje skal kunne tas i bruk i Midt-Norge og hvor det skal etableres driftsorganisasjoner etc. Det arbeides også med samordning mellom kommunene slik at ikke alle kommuner prøver å profilere seg innenfor samme felt uten isteden å få nytte av hverandre.

Fylkesplanen er en av de viktigste instrumentene for regional utvikling. Den skal samordne kommunenes, statens og fylkeskommunens planlegging, og er derfor ikke bare fylkeskommunens plan, selv om det er fylkeskommunen som sørger for at den blir utarbeidet. Utarbeidelsen skjer i nært samarbeid med fylkesmannen og andre statlige etater, kommunene, regionrådene, næringslivet, frivillige organisasjoner, ungdomsorganisasjoner, og er dermed en omfattende planprosess. Fylkeskommunen kan også bistå kommuner med rådgivning innen planlegging, gi støtte til små bedrifter osv.

Sosial omsorg
Fylkeskommunens ansvarsområde innen helseomsorg er overført til Staten. Sykehusene ble overført til staten i januar 2002. Barnevern, rusmisbruk og familievern er overført til Staten fra 01.01.2004.

Tannhelse
Fylkeskommunen har ansvar for å organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen, og sørge for at tannhelsetjenester og spesialisttjenester er tilgjengelige for alle som bor eller oppholder seg i fylket. Lov om tannhelsetjeneste. Hovedmålet for fylkestannlegen er at fylkets innbyggere skal ha et kvalitativt godt tannhelsetilbud i rimelig nærhet av sitt bosted uavhengig av geografiske ulikheter.

Opplæring
Det er fylkeskommunens oppgave å gjennomføre videregående opplæring i fylket. All ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring har etter søknad rett til tre års videregående opplæring (etter Opplæringsloven). Over 10.000 elever vil i år benytte seg av det eksisterende tilbudet i 22 videregående skoler, og over 2.400 lærlinger vil få hjelp til praksis i bedrift. Fylkeskommunen jobber også for å tilrettelegge for voksenopplæring, spesialundervisning, utdannelse rettet mot lokalt næringsliv osv.

Kultur
Fylkeskommunen har ansvar for kulturutvikling i fylket innen områder som kunst, idrett, kulturformidling, kulturhistorie og kulturminnevern. Det er for eksempel fylkeskommunen som samarbeider med Rikskonsertene om skolekonserter og barnehagekonserter. Fylkeskommunen har i oppgave å fordele spillemidlene fra Norsk Tipping til idretts- og nærmiljøanlegg.

Sør-Trøndelag fylkeskommune er en sentral aktør for Ungdommens Kulturmønstring (UKM), både i fylket og nasjonalt. Ca. 18.000 ungdommer deltar hvert år med musikk, teater, dans, video, billedkunst, datakunst og mye mer.

En annen oppgave fylkeskommunen er pålagt er å drive Fylkesbiblioteket.

Næringsutvikling
Fylkeskommunen har et bredt arbeidsfelt der utviklingsarbeid på regionalt - og kommunalt nivå står i sentrum. Det blir lagt stor vekt på samarbeid med kommunene for å oppnå bedre resultater.

Noen stikkord for næringsutvikling:

  • Forvaltning av tiltaksmidler
  • Støtte til kommunale næringsutviklingstiltak
  • Råd/veiledning til kommunene i plansaker
  • Regional-/næringspolitisk strategi, herunder legge strategiske føringer for Innovasjon Norge

Samferdsel
Fylkeskommunen har hovedansvar for overordnet planlegging og drift av lokal og regional rutetransport. Som følge av forvaltningsreformen har fylkeskommunen fra 1. januar 2010 fått et betydelig økt ansvar for drift og investering av vegnettet i fylket, inkl ferjedriften. For om lag 80 % av det overordna vegnettet er fylkeskommunen nå vegeier.

Fylkeskommunen er tilskudds- og takstmyndighet, ansvar for skoleskyss og tilrettelagte transporttjenester, saker etter yrkestransportloven som for eksempel løyvemyndighet for ervervsmessig person- og godstransport, samt transportberedskap.

Fylkestinget
Fylkeskommunen har et folkevalgt organ, Fylkestinget, som oppnevnes i lokalvalgene for fire år i gangen. Fylkeskommunen er politisk styrt gjennom fylkestinget og de utvalg de oppnevner. I fylkestinget sitter det 37 folkevalgte medlemmer frem til neste valg i 2015. Representantene ser du i menyen til høyre.

Fylkesordføreren er folkevalgt og leder det politiske arbeidet i fylkeskommunen. I Sør-Trøndelag heter fylkesordføreren Tore O. Sandvik og representerer Arbeiderpartiet.

Mer om fylkesrådmannen
Fylkesrådmannen i Sør-Trøndelag heter Odd Inge Mjøen og er sammen med 4 direktører øverste administrative ledelse for fylkeskommunen. Som øverste leder har fylkesrådmannen ansvar for å koordinere de administrative enheter i fylkeskommunen i tillegg til ansvar for saker som legges frem for fylkesutvalg og fylkesting. Fylkesrådmannen utnevnes av et folkevalgt fylkesting.

Noen blander sammen fylkesrådmannen med fylkesmannen. Fylkesmannen er ikke ansatt i fylkeskommunen, men utnevnes av regjeringen. Hensikten med fylkesmannens arbeidsoppgaver og ansvarsområder er først og fremst å være et styringsmessig bindeledd mellom kommunene og de sentrale, statlige myndigheter. Dette gjelder generelt, men også spesielt på flere viktige politikkområder som kommunene er tillagt gjennomføringsansvar for. Som miljøvernmyndighet, landbruksmyndighet, beredskapsmyndighet, sosialfaglig myndighet, myndighet på barne- og familieområdet osv, har fylkesmannen et regionalt ansvar for at den nasjonale politikken på disse områdene blir fulgt opp. Samtidig skal fylkesmannen bidra til å se ulike statlige oppgaver og politikkområder i sammenheng, slik at gode samfunnsmessige helhetsløsninger kan oppnås både regionalt og lokalt. Som statens regionale representant er fylkesmannen også tillagt oppgaver som mekler/konfliktløser kommuner imellom og i situasjoner der det oppstår konflikter mellom kommunale og statlige interesser.

Øyvind Vikan
Sist oppdatert: 10.11.2011 14:25:20